I en ny veileder, publisert den 30. oktober 2026, presiserer Utdaningsdirektoratet opplæringsloven § 14-6: «Elever kan ha rett til fritak fra enkelte aktiviteter i opplæringen dersom aktivitetene med rimelig grunn oppleves som utøving av en annen religion, tilslutning til et annet livssyn eller som støtende eller krenkende».

Den 1. juni 2026 skrev VERN en kronikk i Klassekampen og ba Utanningsdirektorat om å samle, ikke spre. Forsommeren var preget av sterkt konfliktnivå i mange kommuner mellom skole og hjem, knyttet til pride- og mangfoldsmarkeringer. Dessverre har Rosekvist gjentatte ganger fremmet pride-aktiviteter i skolen og i 2025 skrev han: «Dersom noen nå er usikre på om pride har en plass i skolen, ønsker vi som fagdirektorat å fjerne all tvil om dette.» Vi fikk aldri noe svar Utdanningsdirektoratet eller Morten Rosenkvist.

Det er påfallende at denne veilederen kommer nå, og ikke i mai eller juni. Det er nå skolene planlegger julegudstjenester. Veilederen nevner kun religiøse eksempler som grunnlag for fritak, og skolegudstjenester spesielt. Ved å nevne aktiviteter som «pridemarkeringer» eller «fellessamlinger omkring regnbueflagg» kunne direktoratet ha forebygget de mest åpenbare konfliktene i kommunene, men dessverre synes ikke dette å være i Udir sin interesse.

De vil presisere foreldrenes rett til fritak fra skolegudstjenester.

Likevel, denne veilederen må selvfølgelig også kunne gjelde det kristne livssynet. Foreldre som opplever at aktiviteter knyttet til regnbueflagg eller kjønnsforvirrende undervisning som krenkende eller støtende mot tro eller samvittighet, har rett til fritak. Skolen skal da også gi disse elevene en annen opplæring i relevante kompetansemål.

Pride-konflikter i skole-Norge

I juni mottok Karmøy kommune 111 meldinger om fritak fra foreldre som ikke ønsket at deres barn skulle delta i opplegg knyttet til Pride og mangfold. Da alle foreldrene fikk avslag, holdt foreldre 118 barn hjemme fra skolen. Selv etter et slikt konfliktnivå mellom skole og hjem, var skoleledelsen tydelige på at dette var en kamp som de ville kjempe. 

Da Statsforvalter i Rogaland opprettholdt skolens avslag på søknad om fritak, tok foreldrene på Karmøy det skrittet å saksøke staten. Den 30. oktober 2026 skrev Verdinytt at foreldrene på Karmøy ikke bare nøyer seg med å utfordre avslagene på fritak fra pride-relaterte aktiviteter: «Nå ber de retten fastslå at staten har brutt Den europeiske menneskerettskonvensjonen». 

Pride-strategien er utspekulert

Strategien som brukes for å nekte barn fritak fra markeringer med regnbueflagg, er dessverre ofte å være utydelig eller selektiv i kommunikasjon med skeptiske foreldre. Skoler hevder ofte at de ikke markerer pride i det hele tatt, selv om prideflagget er det primære symbolet som benyttes. Kommuner og skoler mener de evner å løsrive flagget fra alt politisk og ideologisk som den skeive bevegelsen har bygget opp og knyttet til sitt flagg gjennom 50 år. Skolene presiserer heller at de kun flagger for mangfold, inkludering og likeverd – med andre ord, læreplanverdier. Argumentasjonen blir da at elever ikke kan fritas fra læreplanmålene og at aktiviteter knyttet til regnbueflagg ikke har noe med ideologi, politikk eller livssyn å gjøre.

De skeive interesseorganisasjonene på sin side hevder med all tydelighet at regnbueflagget skal defineres av dem selv, at flagget er politisk og at Pride er deres viktigste verktøy for å påvirke storsamfunnet. Likevel arresterer de aldri skoler som hevder noe annet, for de er fornøyde med å få sitt symbol og varemerke inn i alle skoler og barnehager.

Store norske leksikon formidler at «formålet med Pride er å er å synleggjere det store mangfaldet innan seksualitet, kjønn og kjærleik». Det er altså ikke mangfoldet i det norske samfunnet de vil synliggjøre, men sine egne interesser - kjønnsmangfold og seksualmangfold. Dessuten presiserer også SNL at regnbueflagget er det «viktigaste symbolet for pride».

Stat og kommune er med andre ord ikke sannferdige når de eksplisitt løsriver regnbueflagget fra Pride og den skeive bevegelsen og begrunner markeringer med læreplanverdier.

Diskrimineringsnemnda kom i 2025 med en viktig uttalelse som underbygger dette. Forsterket nemnd med 5 dommere påpekte at regnbueflagget «under enhver omstendighet også gir uttrykk for verdier, politiske standpunkt og holdninger som pridebevegelsen og Foreningen FRI assosieres med». Det er klart at bruk av regnbueflagg i skoler og barnehager kommer inn under «enhver omstendighet». 

Foreldre bør anvende veilederen mot pride-relaterte aktiviteter

Foreldre som søker fritak fra markeringer knyttet til regnbueflagg bør absolutt anvende denne nye veilederen fra Utdanningsdirektoratet. Det er særlig tre punkter foreldre da bør merke seg:

1. Skolene plikter å informere foreldre i forkant av aktiviteter og arbeidsmåter som aktualiserer fritaksretten

Foreldre skal kunne forvente og ved behov kreve informasjon om «hvilke aktiviteter og arbeidsmåter som skal gjennomføres», om den lovfestede «retten til fritak» og en tydelig presisering fra skolen om «hvordan regelen skal forstås i praksis».

Foreldre kan med frimodighet be om innsyn i hvilke aktiviteter, arbeidsmetoder og ulike læringsressurser som klassen skal anvende i arbeidet med for eksempel mangfold eller kjønn og seksualitet. Dette vil også kunne bidra skjerpende til å ansvarliggjøre skoler og lærere i å holde forkynnende, aktivistiske og normerende aktiviteter unna klasserommet.

2. Foreldre må informere skolen om den konkrete «aktiviteten» de ev. søker fritak fra

Man bør være klar over at skoler vanligvis ikke anser et vaiende flagg i skolegården som en aktivitet som elevene deltar på. Derfor bør foreldrene særlig undersøke om det er «fellessamlinger», «markeringer», oppgaver og arbeidsmåter som knyttes til kjønnsideologi, skeiv teori, pride eller regnbueflagg, o.l. Å skulle delta på en samling under prideflagget i skolegården, eller en fellssamling pyntet med regnbuesymboler, kan derimot oppfattes som en aktivitet der barnet blir tatt til inntekt for flaggets betydning. Det samme kan gjelde oppgaver med å tegne regnbueflagg, skrive slagord brukt i pride-parader eller å delta i læringsaktiviteter som normerer kjønnskorrigerende behandling, ideer om å bli «født i feil kropp», «kjønnsmangfold» og «seksualmangfold».

Foreldre bør informere om de konkrete aktivitetene som støter og ev. begrunne full fraværsdag med at barnet ikke skal oppleve stigmatisering eller utenforskap i skoletiden.

3. Foreldre kan med fordel begrunne søknaden og forankre den i ordlyden til fritaksretten, jf. opplæringsloven § 14-6

Selv om veilederen presiserer at foreldrene ikke trenger å begrunne søknaden om fritak, kan trolig foreldre med fordel sette ord på det de opplever at er «krenkende eller støtende» ved aktuelle aktiviteter. De bør da begrunne det i eget livssyn knyttet til aktiviteten som de vil at barnet skal fritas fra. Skolen gis nemlig mulighet til å overstyre foreldrene ved såkalte «objektive kriterier», så en velbegrunnet søknad kan potensielt få sterkere gjennomslag enn søknader uten begrunnelse. Muligens.

Skolen skal vurdere om foreldrene har «rimelige grunn» til å anse aktiviteten som krenkende eller støtende, gitt familiens livssyn eller religion. Ved eventuelle avslag fra skolen kan muligens foreldre dessuten ha sterkere dokumentasjon på potensielle lovbrudd.

Dessverre viser det seg iblant at fritaksretten i Norge bare er for noen, ikke alle – noe kristne foreldre ikke bare skal finne seg i.