Det er det sikre vårtegnet: Splid, brev og klager til skoler og barnehager, svekket tillit mellom skole og hjem, utenforskap, en økende tilbakeholdenhet og frykt blant lærere for å ytre sine faglige vurderinger, tilfeller av hærverk, og betente debatter i mange lokalaviser.  

Resultatet er det samme over alt hvor Pride-flagget er middelet som makthaverne bruker for å skape «et trygt sted for alle barn og unge». 

Hvordan disse lederne fikk det for seg at noe så politisk, omstridt og lite barnevennlig som Pride skulle gjøre barnehager og skoler trygge, er svært underlig. 

Utdanningsdirektoratets oppgave er å iverksette og veilede ut fra vedtatt politikk. Likevel valgte direktør Morten Rosenkvist i 2024 å gå utover dette mandatet, da han slo fast at Pride er helt i tråd med skolens formål – et standpunkt han fulgte opp året etter, i 2025: «Dersom noen nå er usikre på om pride har en plass i skolen, ønsker vi som fagdirektorat å fjerne all tvil om dette.»

Rosenkvist ble kritisert av flere partier, og det ble hevdet at uttalelsene hans gjorde det uklart om han opptrådte som direktør eller aktivist.

Utdanningsdirektoratet har i tillegg lagt ut støtte til arbeid med læreplanverket, hvor lærere får detaljert veiledning hvordan de kan bruke Pride i undervisningen (publisert 2024, oppdatert i 2026). Vi mener dette går langt ut over det vi er pålagt gjennom opplæringsloven og læreplanverket. 

Rosenkvist vet like godt som oss lærere at Læreplanverket verken nevner kjønnsmangfold, seksualitetsmangfold, skeiv stolthet, Pride eller regnbueflagg. Hvor i all verden har han det fra at «å heise regnbueflagg er helt i tråd med de grunnleggende verdiene skolen er bygget på»?

Kommune etter kommune henviser nå til Rosenkvists artikler og påstander, innfører Pride-prosedyrer og krever obligatorisk deltakelse i flagging med regnbueflagg. Aktivistene i kommune- og skole-Norge bryr seg lite om det mindretallet (blant foreldre kanskje flertallet) som ikke opplever Pride samlende og representativt. Tusenvis av foreldre og elever føler seg overkjørt og ignorert.

Kommuneledere og rektorer i flere av Oslos bydeler, i Drammen, Sauda, Fredrikstad, Sandefjord, Tønsberg, Larvik, Suldal, Voss, Evenes, Nesodden og Stavanger ikke bare oppmuntrer til flaggmarkeringer for Pride i skoler, men pålegger det. Noen presiserer også at ingen skal få fritak. Nordre Follo bygger opp tilsvarende forventningspress gjennom egne retningslinjer for flagging, markeringer og bruk av regnbuesymboler i en "prideprosedyre".

Det som en gang var en politisk grasrotbevegelse, er noe annet nå. Ambisiøse rektorer og lokalpolitikere får beviselig høyere status av å pushe Pride nedover. Merkevaren har jo en 50 år lang suksesshistorie.

I Drammen fikk kommunedirektøren for oppvekst sin egen pris av Foreningen Fri for å være «årets regnbuesjel», selv om han nekter for at regnbueflagget i Drammens barnehager og skoler har noe med Pride-bevegelsen og Foreningen Fri å gjøre. Han fikk dessuten stor heder av Drammens Tidende for å stå støtt i stormen mot disse ytterst få, maga-inspirerte og kristenkonservative foreldre og lærere som «roper høyest, og styggest» i Drammen.

Disse høylytte foreldrene var bare én stemme unna å få Drammen kommune felt for lovbrudd hos Diskrimineringsnemnda. Fire av fem dommere sa seg enige med foreldrene i at Drammens pålegg om Pride-markeringer faktisk utgjør en «slik skade eller ulempe at det overskrider terskelen for forskjellsbehandling etter likestillings- og diskrimineringsloven § 8» (Sak 121/side14-15). To av dommerne hevdet at forskjellsbehandlingen var ulovlig. 

Det er det verdt å merke seg at nemnda ikke tok stilling til opplæringsloven og hvorvidt markeringen med regnbueflagg var nødvendig eller ikke for å iverksette læreplanen. Det bør kommunedirektøren være glad for. For da læreplanverket ble publisert i 2020, var flagging med regnbueflagg på offentlige stenger nemlig ulovlig. Det ville blitt vanskelig å bevise at flagging med regnbueflagg «følger av læreplanen», slik han hevdet til nemnda.

Alle de fem dommerne i Diskrimineringsnemnda påpekte dessuten at regnbueflagget assosieres med pridebevegelsen og Fri. Fire av dem uttrykte det slik: «Det er her tilstrekkelig å vise til at regnbue-/prideflagget klart også knyttes til pridebevegelsen og til Foreningen FRI. Det ligger i dette at flagget under enhver omstendighet også gir uttrykk for verdier, politiske standpunkt og holdninger som pridebevegelsen og Foreningen FRI assosieres med» (Sak 121/side 15). 

I Lærerforeningen VERN jobber vi for å motvirke ensretting, ideologisk press og seksualpolitisk agenda i skoler og barnehager. Vi synes barn skal få være barn og at skolen skal samle, ikke spre. 

Vi ber herved Udir-leder Rosenkvist besvare to spørsmål:

 1. Er Rosenkvist enig med Diskrimineringsnemnda i at flagget under enhver omstendighet også gir uttrykk for de politiske standpunktene til pridebevegelsen og Foreningen Fri?

2. Mener Rosenkvist at pride-markeringer er helt nødvendig for iverksettelse av læreplanen, eller kan nemndas uttalelser om forskjellsbehandling og potensiale for lovbrudd endre hans veiledning?

Tormod Evensen
Lærer i Drammen
Styreleder i Lærerforeningen VERN – for barns beste

Miriam Hetland Jørgensen
Lærer i Nordre Follo
Daglig leder i Lærerforeningen VERN – for barns beste

En forkortet versjon av denne ble publisert den 1. juni 2026 i Klassekampen (inkl. papirutgave)