Høringssvar fra Lærerforeningen VERN- for barns beste

Bufdir, Råd om møter med kjønnsmangfold for offentlig ansatte

Vi viser til den pågående høringen angående Bufdirs forslag til faglige råd for offentlig ansatte i møte med kjønnsmangfold. (publisert 26. juni 2025). Lærerforeningen VERN- for barns beste, takker for muligheten til å komme å komme med sine innspill.

Innledning

Bufdirs intensjon med disse rådene rettet mot offentlig ansatte er å ivarta en sårbar gruppe, og sikre at alle mennesker møtes med respekt og forståelse i det offentlige rom. Vi deler denne intensjonen om å motvirke diskriminering og fremme likeverd, men må likevel påpeke at føringene de gir på mange måter er grenseoverskridende. Etter vår vurdering vil rådene kunne resultere i det motsatte av den intensjonen Bufdir legger til grunn. Vår anbefaling er at Bufdir trekker rådene tilbake, og gjennomfører en ny, bredt anlagt utredning før eventuell implementering.

Begrepsbruk uten vitenskapelig forankring

Bufdirs utkast introduserer begreper fra skeiv teori/genderideologi – som «kjønnsidentitet», «ikke-binær» og «kjønnsinkongruens» – og presenterer dem som etablerte fakta. «Kjønnsidentitet» defineres som en persons opplevelse av å være kvinne, mann, ikke-binær eller noe annet, mens «ikke-binær» beskrives som en samlebetegnelse for dem som verken er mann eller kvinne.

Kjønnsinkongruens omtales som en medisinsk diagnose som gir rett til behandling. Samtidig erkjenner Bufdir at begreper og definisjoner knyttet til kjønnsmangfold stadig er i utvikling og mangler bred enighet, både i transmiljøer og i samfunnet generelt. Likevel presenteres terminologien uten forbehold, til tross for at den bygger på omstridt teori og ikke på naturvitenskapelige realiteter.

Det biologiske faktum – at mennesket er tokjønnet, med to primære kjønn (mann og kvinne) med hver sine reproduktive systemer og kromosomale kjennetegn – blir ikke anerkjent. Begreper som «ikke-binær» og ulike subjektive kjønnsidentiteter fremstår som ideologiske konstruksjoner uten vitenskapelig konsensus. Det er kritikkverdig at Bufdir foreslår å innføre dette begrepsapparatet i offentlige tjenester.

Rådene innfører et «nyspråk» knyttet til kjønn

Bufdirs råd presenterer en politisk endring av språket. Dette nyspråket inneholder nydefinering av innarbeidede ord og introduksjon av nyord som for mange oppleves som fremmedgjørende. I tillegg mangler dette nyspråket vitenskapelig forankring og konsensus.

I rådene fra bufdir er det «kjønnsidentitet», en subjektiv forståelse av kjønn som legges til grunn.

Bufdir definerer for eksempel «kvinne» som en subjektiv selvforståelse, og ikke som en objektivtkonstaterbar type kropp. Det er imidlertid den objektive forståelsen som tradisjonelt har vært vanlig i norsk språkbruk.

Barn lærer å forstå verden gjennom språk, begreper og erfaringer. Når det innføres et nytt språk med sterke ideologiske føringer, kan det skape forvirring og usikkerhet hos barn, som er i en sårbar fase av sin identitetsutvikling. Språklige endringer som ikke har bred forankring i forskning eller konsensus, kan gjøre det vanskelig for barn å orientere seg og forstå både seg selv og andre.

Videre kan et slikt nyspråk bidra til å polarisere debatten og gjøre det utfordrende for lærere og foreldre å gi barn en trygg og forutsigbar ramme. Vi mener derfor at det er viktig å være varsom med å innføre nye begreper og definisjoner i skolen, spesielt når disse ikke er bredt akseptert eller vitenskapelig forankret. Barn har behov for et språk som er klart, forståelig og bygger på en felles virkelighetsforståelse, slik at de kan utvikle seg trygt både sosialt og faglig.

Manglende vern av ansattes samvittighetsfrihets- og ytringsfrihet

Rådene fra Bufdir gir etter vår vurdering ikke tilstrekkelig vern for ansattes samvittighetsfrihet. I praksis vil mange oppleve at de må handle i strid med egen overbevisning eller faglige vurdering, spesielt når det gjelder spørsmål rundt kjønn og identitet. Rådene tar som nevnt utgangspunkt i en bestemt forståelse av kjønn, forstått ut ifra begrepet «kjønnsidentitet». For dem som støtter seg på en naturvitenskapelig forståelse av kjønn, vil rådene innebære at lærere føler seg presset til å følge en bestemt ideologi eller praksis, selv om de har faglige eller etiske innvendinger. Dette kan innebære at offentlige ansatte opplever seg presset til å bruke pronomen eller betegnelser de ikke kan stå inne for, noe som kan oppleves som tvang og et inngrep i deres samvittighets- og ytringsfrihet.

Kompetanseheving av offentlig ansatte

Bufdirs råd oppmuntrer ansatte til å «tilegne seg kunnskap om kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og minoritetsstress», og i denne sammenheng nevnes at mange aktører, som for eksempel skeive interesseorganisasjoner, tilbyr kursing. Som lærerforening støtter vi kompetanseheving, men på dette feltet er det stort behov for en bredde i kompetansehevingen. Organisasjonene Bufdir viser til har et bestemt syn på kjønn og seksualitet som ikke nødvendigvis alle deler.

«Kjønnsmangfold» er et tema med stor ideologisk og faglig uenighet, og da bør ulike stemmer inkluderes som ikke nødvendigvis deler syn.

Vi savner at Bufdir ikke har referert til offisielle rapporter som belyser utfordringer knyttet til tematikken rundt «kjønnsidentitet». Her ville det vært naturlig å inkludere Ukom-rapporten, samt vurderinger fra internasjonale helsemyndigheter (Sverige, Finland, Storbritannia), for eksempel Cass-rapporten.

For ansatte som skal få kompetanseheving innfor dette feltet, som er svært komplekst, vil det skape mer tillitt med åpenhet rundt dagens praksis som langt ifra er uproblematisk. 

Bufdir legger sterke føringer for hva som anses som «riktig» praksis blant offentlig ansatte

Det er bekymringsfullt at biologisk kjønn og begrepet kjønnsdysfori er fraværende i rådene Bufdir presenterer. Rådene bygger på en bestemt forståelse av kjønn, der indre kjønnsidentitet alene presenteres som det som avgjør kjønn. Dette innebærer at andre relevante perspektiver, som biologisk kjønn og medisinske begreper som kjønnsdysfori, ikke blir tatt med i betraktningen.

Dette kan føre til at rådene ikke favner bredden av faglige og biologiske perspektiver, og dermed ikke gir et tilstrekkelig grunnlag for god praksis i møte med «kjønnsmangfold».

På denne måten settes det likhetstegn mellom statlige anbefalinger og Foreningen FRI sine anbefalinger. Dette er uheldig, da det kan føre til at statlige råd ikke fremstår som nøytrale, men heller som en videreføring av interesseorganisasjoners synspunkter

Bufdir understreker at rådene er et støtteverktøy for offentlig ansatte, og at de ikke innfører nye plikter. Likevel gir rådene sterke føringer for hva som forventes av ansatte i praksis. Dette kan oppleves som en ny norm for hvordan man skal kommunisere med og behandle minoriteter, og for mange vil det oppleves som en form for «frivillig tvang». Rådene etablerer en standard for hva som anses som riktig praksis i møte med kjønnsmangfold, noe som er problematisk når de bygger på en forståelse av kjønn der indre kjønnsidentitet alene avgjør kjønn, uten å ta hensyn til biologisk kjønn eller begrepet kjønnsdysfori.

Når slike råd danner en norm for offentlig praksis, er det viktig å være bevisst på at de kan ha utilsiktede konsekvenser for både ansatte og brukere, særlig når rådene ikke favner bredden av faglige og biologiske perspektiver.

Manglende hensyn til barns utvikling og samarbeid med hjemmet

Barn og voksne har ulike behov i møte med det offentlige. Rådene fra Bufdir skiller ikke mellom disse gruppene, og ivaretar dermed ikke hensynet til barns kognitive og emosjonelle utvikling.

Som lærerforening stiller vi oss spørrende til om rådene vil oppfylle sin intensjon. Vi er bekymret for at barn og unge kan risikere å ikke bli tilstrekkelig ivaretatt dersom rådene implementeres. Det er spesielt problematisk at lærere også oppfordres til å holde vesentlig informasjon om barns utvikling skjult for foresatte i enkelte situasjoner. Rådene sier: «Vær åpen for at det kan være riktig å bruke et navn og pronomen i én situasjon, og et annet navn og pronomen i en annen. Noen kan for eksempel ha behov for at du bruker «Lise» og «hun» når dere er alene, men «Markus» og «han» når foreldrene er i nærheten.» 

Rådene sier at skoleansatte kan bruke ulike navn og pronomen for samme barn – avhengig av om foreldrene er til stede. I tilfeller hvor barn har gjennomført sosial transisjon (barn har byttet navn og pronomen) oppfordres lærer til å bruke ett navn og pronomen når en er alene med barnet, og et annet når foreldrene er til stede. Slik praksis svekker den tilliten som er avgjørende mellom hjem og skole, og strider mot opplæringsloven (2023), hvor det slås fast at opplæringen skal skje «i samarbeid og forståing med heimen».

Dette rådet bidrar til å normalisere en praksis der foreldre ikke får tilgang til informasjon som angår deres barns situasjon og helse, og kan dermed føre til at barn havner i lojalitetskonflikt mellom hjem og ansatte i skole/barnehage. En slik tilnærming er i strid med barns behov fortrygge og stabile relasjoner, foreldrenes rett og plikt til å utøve omsorg, samt de grunnleggende profesjonsetiske normene som skal sikre trygghet og kvalitet.

Sosial og medisinsk transisjon av barn og unge– utfordringer og bekymringer

Vi etterlyser en mer balansert og grundig drøfting av den medisinske og etiske debatten rundt behandling av barn og unge med kjønnsdysfori i Bufdirs kunnskapsgrunnlag. Det påpekes at barn kan være transpersoner og at barnets beste skal ivaretas, men likevel omtales ikke de betydelige kontroversene knyttet til tidlig sosial eller medisinsk overgang.

Viktige momenter:

• Studier viser at kjønnsdysfori hos barn ofte går over, og rundt 80 % av førpubertale barn med kjønnsinkongruens identifiserer seg med sitt biologiske kjønn etter puberteten. Tidlig sosial overgang kan gjøre en midlertidig identitet varig, noe som reiser etiske spørsmål om hvorvidt offentlig ansatte ukritisk bør bekrefte ny kjønnsidentitet hos barn.

• Medisinsk behandling av unge med kjønnsdysfori er fortsatt eksperimentell og kan gi alvorlige bivirkninger. Flere land anbefaler nå restriktiv bruk av hormonbehandling til mindreårige, med fokus på psykososial støtte. Det er fortsatt usikkerhet rundt sikkerhet og langtidseffekter, og norske myndigheter etterlyser mer forskning før slik behandling tas i bruk bredt.

Vi mener at disse forholdene bør komme tydeligere frem i Bufdirs dokument, slik at offentlig ansatte får et mer balansert og oppdatert kunnskapsgrunnlag.

Vi er kritiske til å involvere skole og barnehage i psykososial intervensjon (sosial transisjon) av barn og unge, da ansatte ikke har helsefaglig mandat til å vurdere og iverksette dette. De anbefalte tiltakene kan medføre alvorlige og vedvarende følger. En slik praksis kan føre til at barn tidlig låses i en identitet før de har fått utforske seg selv, og øker risikoen for at de søker medisinsk behandling med potensielt irreversible følger, uten at den psykiske helsen nødvendigvis styrkes. Tidlig bekreftelse av en ny sosial identitet kan gjøre det vanskelig for barnet å endre retning senere. Når Bufdir’s råd setter barn og unge i førersetet, og lærere instrueres til å bekrefte barnets egen identitet, er vi kritiske til at dette kan sementere identitetsforståelse, fremfor å gi trygghet, tid og helhetlig støtte. Lærere påføres dermed et stort ansvar. Vi risikerer å bli juridisk og etisk ansvarlige for å iverksette tiltak vi ikke har tilstrekkelig kompetanse til, og hvor konsekvensene er uoversiktlige.

Samtidig kan vi også risikere strafferettslige følger dersom rådene ikke følges ukritisk. Dette kan utløse alvorlige dilemmaer og rettslige konsekvenser for lærere.

Med dette mener vi ikke at offentlig ansatte skal avvise eller fordømme en transidentitet. Det vi etterlyser er råd om forsiktighet, utforskning og nøytral støtte framfor umiddelbar affirmasjon.

Man kan vise omsorg uten å måtte bekrefte ubetinget. Dette perspektivet er utelatt i Bufdirs råd.

Kvinner og jenters rettigheter og trygghet utfordres

Rådene gir etter vårt syn ikke tilstrekkelig beskyttelse av kvinners og jenters rettigheter og trygghet. Når personer med kjønnsinkongruens får bruke kjønnsdelte garderober etter egen identitet, kan det gå på bekostning av jenter og kvinners rett til privatliv og opplevelse avtrygghet. Siden «kjønnsidentitet» kun er en indre oppfatning, kan det i praksis være vanskelig å skille mellom biologisk kjønn og kjønnsidentitet. Dette kan føre til at noen jenter og kvinner føler utrygghet eller velger bort viktige aktiviteter. Tilsvarende utfordringer gjelder også for andre arenaer som fengsler, krisesentre og idrett, hvor hensynet til kvinners sikkerhet og verdighet tilsier at inndeling bør baseres på kjønn, ikke kjønnsidentitet.

Bufdir drøfter i denne sammenheng ikke hvordan hensynet til andre skal ivaretas eller balanseres- for eksempel andre barn i klassen, eller jenter og kvinner med behov for skjerming.

Ensidighet i ekspertgruppens sammensetning

Vi ønsker å uttrykke bekymring knyttet til sammensetningen av ekspertgruppen. Etter vår vurdering fremstår gruppen som skjevt sammensatt, da deltakerne representerer et ensidig og ideologisk perspektiv på tematikken rundt kjønn. Den består i stor grad av representanter fra LHBTQ-aktivistmiljøer (rådgivere for kjønnsmangfold knyttet til 

Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens og Forening FRI, ifølge Bufdirs egen liste).

Når det gjelder en av representantene i ekspertgruppen med tilknytning til både FRI og PKI, har vedkommende også fått mulighet til å påvirke innholdet i skolens læremidler og

lærerveiledninger, der det gis tydelige føringer for hvordan lærere og elever skal forstå kjønn og bruke språket i møte med personer som bryter med normer for kjønn og seksualitet.

Rådene fremstår som lite balanserte og mangler tilstrekkelig nyansering. Vi mener det er et betydelig behov for å inkludere flere faglige stemmer med ulike synspunkter, ettersom det eksisterer motstridende oppfatninger om hvordan tematikken bør formidles til barn og unge, samt hvordan man best møter og behandler barn og unge med kjønnsdysfori. Vi etterlyser derfor en bredere og mer mangfoldig faglig representasjon i arbeidet.

Bufdir har selv erkjent at ekspertgruppen «ikke er så bred som ønskelig», men viser til at prosjektet hadde stram tidsplan. Direktoratet valgte derfor å rekruttere medlemmer med «kunnskap om skeiv tematikk». Når feltet preges av omfattende nasjonal og internasjonal uenighet, og regulatoriske endringer skjer i flere land, er dette en alvorlig mangel.

Oppsummering

Lærerforeningen VERN mener at Bufdirs råd om møter med kjønnsmangfold mangler

vitenskapelig forankring, gir ensidige føringer og tar ikke tilstrekkelig hensyn til barns utvikling, ansattes faglige ansvar og samvittighetsfrihet, jenter og kvinners rettigheter, samt foreldres rettigheter. Foreningen etterlyser større faglig bredde, forsiktighet og inkludering av flere perspektiver i utarbeidelsen med slike retningslinjer. Rådene kan oppleves som polariserende, true ytrings- og trosfriheten, og presse ansatte til å følge én bestemt ideologi. VERN oppfordrer Bufdir til å få inn flere faglige stemmer, for å sikre kunnskapsbaserte og balanserte råd som ivaretar alles rettigheter og trygghet.

Vi deler intensjonen bak Bufdirs råd, om at offentlig ansatte skal møte alle mennesker med respekt og verdighet. Dette må likevel ikke forveksles med automatisk bekreftelse av identitet, eller det å pålegge ansatte å gjennomføre tiltak med ukjent risiko og uten nødvendig helsefaglig kompetanse. VERN oppfordrer Bufdir til å få inn flere faglige stemmer, for å sikre kunnskapsbaserte og balanserte råd som ivaretar alles rettigheter og trygghet.

Lærerforeningen VERN- for barns beste
Kontakt: post@foreningenvern.no
Organisasjonsnummer: 936289215